Valuta: Ariary (1 USD = 1760 Ariary; 1 NOK = 325 Ariary)
BNP: 8.97 milliarder USD (2008)
BNP per innbygger: 375 USD (2007)
BNP vekstrate: 6,9% (2008)
Inflasjon: 9.7% (2007)
Human Development Index (HDI): 0,543 (nr 143 av 177 land) (2009)
Det er fremdeles usikkert i hvor stor grad den pågående politiske krisen vil ramme Madagaskars makroøkonomi. Det er imidlertid tydelige tegn til en svekkelse i økonomien. Etter fem strake år med økonomisk vekst estimerer Verdensbanken at den årlige veksten vil bli negativ for inneværende år. Det blir stadig vanskeligere å få pålitelig informasjon på dette feltet; dette gjelder særlig myndighetenes forbruk og inntekter.
Madagaskar har siden 2002 hatt en positiv økonomisk vekst på cirka 5 % per år. Det har vært en reduksjon i andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen fra 80 % i 2002 til 69 % i 2008. På tross av den positive utviklingen de siste årene har Madagaskar fremdeles store utfordringer og det knyttes usikkerhet til om landet vil kunne nå tusenårsmålene innen 2015. En stor utfordring er den relativt høye årlige befolkningsveksten, ca 2,7 % årlig, som medfører økte utfordringer for myndighetene innen sentrale sektorer som helse og utdanning.
I 2006 utarbeidet madagassiske myndigheter, ledet av daværende president Marc Ravalomanana, en ny strategi for utvikling og fattigdomsbekjempelse for perioden 2007-2012, kjent som ”Madagascar Action Plan/ MAP”. Planen var ment å tilrettelegge for stabil økonomisk vekst og var fundert på tre søyler: godt styresett; vekst som kommer hele befolkningen til nytte; samt bedre tilgang på offentlige tjenester, spesielt utdanning og helse. Lokal utvikling og desentralisering med fokus på styrking av landets 22 regioner som administrative sentre var et viktig strategisk element. Økonomisk vekst skulle skapes gjennom økte investeringer fra både utenlandske og madagassiske aktører, samt offentlige investeringer i infrastruktur, inkludert bedret tilgang på elektrisitet gjennom bedre utnytting av landets vannkraftpotensial. Det var store ambisjoner om å skape en mer dynamisk og kommersielt orientert landbrukssektor.
Det gjenstår å se i hvilken grad en ny regjering vil beholde MAP som grunnlag for Madagaskars utviklingspolitikk.
Madagaskars eksportinntekter kommer hovedsakelig fra tekstilproduksjon, eksport av fisk og reker, samt landbruksprodukter som kaffe og vanilje. Landet har også satset sterkt på turistnæringen de senere årene. Både turistnæringen og tekstilnæringen har imidlertid det siste året blitt hardt rammet av både den internasjonale finanskrisen og den nasjonale politiske krisen.
I fremtiden forventes det økte inntekter fra utnyttelse av landets naturressurser. Landet har blant annet en voksende gruveindustri. I tillegg har Madagaskar olje- og gassressurser, men fremdeles av ukjent omfang. Dersom det blir gjort drivverdige funn av olje og gass vil denne sektoren kunne bli viktig for madagassisk økonomi.